Ting 6. Fjesing - jeg?!

Thomas Selzer spør i Trygdekontoret om livet er blitt en tilskuersport, og etter å ha jukset meg inn på facebook med lånt passord som vanlig, og klikket meg om kring, var svaret et rungende ja!!! Jeg var ikke på facebook, ville ikke på facebook, hadde ingen planer om å være på facebook; livet foregår ikke der. Og jeg er ikke nysgjerrig nok til å sjekke hva vennene mine holder på med når de ikke er med meg,
og hvem og hvor mange som er venner med hvem? - ikke min bisniss. Dessuten har jeg ikke TID!!!

Nå er jeg på facebook. Med profil, bilde, venner og det hele. Navigerer frenetisk hit og dit i time på time, legger ut bilder og skriver kommentarer og svarer på innlegg i hytt og pine. (Tids)tyven, tyven skal du hete...
Men det er jo kjekt å bli ønska velkommen inn i varmen av kjente; litt sånn "fortapte sønn"- følelse. Samler på meg en masse folk og institusjoner.

Når det gjelder den profesjonelle sida, kan  facebook klart være et blivende sted for kontakt og informasjon og etablering av nettverk/fanklubb. Absolutt. Både Herøy Kystmuseum og Ytste Skotet sine sider syns jeg er gode eksempel på det, der både Håvard og Kari-Anne har løpende kontakt med interesserte folk, og knytter dem til seg med levende kommunikasjonsflyt. Og det morsomme er jo alle bidraga fra andre enn sideadministrator, som gjør sida til mer enn bare ei info- og skryteside slik jeg oppfatter feks Henie-Onstad Kunstsenter. Så får det være opp til den enkelte institusjon å prioritere tid og personale.